Unge og pengespill: statistikk om lootbokser, skins og dataspill

Pengespill: deltakelsen har stupt

Da tilsvarende spørsmål ble stilt for om lag femten år siden, oppga 64,3 prosent av de unge å ha deltatt i pengespill. I 2025 er andelen 18,8 prosent - 9,3 prosent av jentene og 27,7 prosent av guttene. For gutter stiger deltakelsen med alderen, for jenter synker den.

Nedgangen har likevel en bakside. Blant elevene i videregående skole - de eneste som fikk spørsmålet om enkeltspill - er de mest utbredte spillene skrapelodd og internettkasino (begge 17,3 prosent), foran private spill (15,1), sportsspill (13,8) og internettpoker (11,8). Sammenliknet med målingen for femten år siden har deltakelsen i høyrisikospill som internettkasino økt, selv om totalen har falt: færre unge spiller, men de som spiller, spiller på tyngre produkter. Ingen av nettkasinoene og pokersidene det gjelder har norsk tillatelse - hvem som faktisk står bak dem, går fram av markedstallene våre.

Pengespillproblem: 7,1 prosent - og store kjønnsforskjeller

Pengespillproblemer måles i undersøkelsen med Lie/bet-instrumentet: to spørsmål, om en har løyet om omfanget av spillingen og om en har spilt for stadig mer penger. Ett bekreftet symptom gir positiv skåre. Med den målestokken klassifiseres 7,1 prosent av 12-17-åringene med et pengespillproblem i 2025 - mot 13,0 prosent for femten år siden. Bak snittet skjuler det seg en stor kjønnsforskjell: 2,2 prosent av jentene og 11,7 prosent av guttene.

Undersøkelsen peker på de samme risikofaktorene for begge kjønn: dårligere helse, nikotin, alkohol, energidrikker, mobbing og lav sosioøkonomisk status. Tett foreldreoppfølging er den tydeligste beskyttende faktoren.

Gråsonen: lootbokser, skins og simulerte pengespill

Det største tallmaterialet i undersøkelsen handler ikke om pengespill i lovens forstand, men om aktiviteter som likner: kjøp av lootbokser og skins, skinbetting og simulerte pengespill. Ingen av dem er regulert av pengespilloven - og alle er langt mer utbredt blant unge enn pengespillene selv.

En lootboks er en digital pakke med tilfeldig innhold som kan kjøpes for penger, direkte eller via virtuell valuta. Innholdet er ukjent før kjøpet - det er nettopp tilfeldigheten som gir likheten med pengespill. Skins er kosmetiske gjenstander fra dataspill som i enkelte miljøer også brukes som innsats i uregulerte veddemål, såkalt skinbetting. Problemer med lootbokskjøp ble målt med en tilpasset versjon av Lie/bet: 6,2 prosent rapporterte minst ett symptom - blant guttene hele 10,2 prosent.

Gråsonen henger sammen med problemene

Undersøkelsen dokumenterer sammenhengene direkte: de som har kjøpt lootbokser, deltar oftere i pengespill enn de som ikke har det, og det er en positiv sammenheng mellom lootbokskjøp og pengespillproblem. Det samme mønsteret gjelder skins - kjøperne er overrepresentert blant dem med pengespillproblem - og både lootbokser og skins henger sammen med dataspillproblem. Årsaksretningen sier undersøkelsen ikke noe om, men overlappet er nettopp det som gjør gråsonen interessant for tilsynet.

Dataspill: problemene har doblet seg

Der pengespillproblemene blant unge er nesten halvert på femten år, har andelen unge som er problemdataspillere eller dataspillavhengige doblet seg i samme periode. Langt flere gutter enn jenter har problemer med dataspill, og andelen synker noe med alderen. For jenter stiger sannsynligheten for pengespillproblemer trinn for trinn med dataspillinvolvering; for gutter er overrepresentasjonen konsentrert hos de dataspillavhengige.

Hjelpelinjen tar også imot dataspillsamtaler

Hjelpelinjen er ikke bare for pengespill. I 2020 gjaldt 134 av 716 samtaler og chater dataspill; i 2024 var tallet 87 av 836 - men tellemåten for dataspillsamtaler ble lagt om i 2023-rapporten, så årene før og etter bruddet kan ikke sammenlignes direkte. Terskelen for å ringe er lav, og foreldre kan også ta kontakt. Hele serien 2016-2024 står i statistikken over spilleproblemer.

Slik er tallene samlet inn