Pengespill i Norge: tall og statistikk
Norske myndigheter måler pengespill grundig, men publiserer det spredt: én PDF i året fra Lotteritilsynet, befolkningsundersøkelser med tre til fire års mellomrom, og ungdomsundersøkelser når noen bestiller dem. Ingen samler tallene til serier. Det gjør vi her. Hver side oppgir kilde og årstall på hvert tall, og sier tydelig fra der dataene ikke finnes.
- 63,9 mrdOmsatt i det regulerte markedet (2024)
- 2 304 krTapt per innbygger (2024)
- ~23 000Voksne med spilleproblemer (2022)
Statistikksidene våre
Pengespill i Norge i tall: 2015–2024
Ti årganger av Lotteritilsynets årsstatistikk satt sammen til én serie: bruttoomsetning, utbetalte gevinster, nettoomsetning, utbetalingsgrad og tap per innbygger, år for år. Hovedfunnet er at nordmenn spiller stadig mer, men taper forholdsvis mindre — bruttoomsetningen vokste 66 prosent på ti år, mens det spillerne faktisk tapte, vokste 32 prosent. Forskjellen ligger i utbetalingsgraden, som steg fra 74,7 til 79,9 prosent.
Les hele gjennomgangen med tabell for alle ti år →
Spilleproblemer i Norge: tall og utvikling
Den offentlige samtalen går ut fra at spilleproblemene vokser. For voksne sier tallene det motsatte: antallet med spilleproblemer er omtrent halvert fra 2019 til 2022. Blant barn og unge peker kurven andre veien — 27,7 prosent av 12–17-åringer kjøpte lootbokser i løpet av et år, og andelen med tegn på dataspillavhengighet er dobbelt så høy som for femten år siden.
Les hele gjennomgangen med begge kurvene →
Pengespill i Norge: statistikk, tall og utvikling
Seks årganger av Lotteritilsynets kanaliseringsrapport satt sammen til serier: hvor stor andel av markedet utenlandske selskaper har, hva det uregulerte markedet er estimert til i kroner, markedsandelene til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, og en tidslinje over reguleringen fra betalingsforbudet i 2010 til DNS-blokkeringene i 2026. Med metodebruddene markert der tilsynet selv sier at grunnlaget er endret.
Les hele gjennomgangen med fire grafer →
Hvilke tall finnes om pengespill i Norge
Det viktigste å forstå før du leser en statistikk om norske pengespill, er hvor ofte den faktisk oppdateres. Flere av kildene kommer sjeldnere enn folk tror, og et tall som presenteres som dagsaktuelt, kan være flere år gammelt.
| Kilde | Hva den måler | Hvor ofte | Nyeste vi har funnet |
|---|---|---|---|
| Lotteritilsynet, «Norske pengespel» | Omsetning, gevinster, netto, per spillform | Årlig | 2024 |
| SPILLFORSK, befolkningsundersøkelse | Spilleproblemer blant voksne | Hvert 3.–4. år | 2022 |
| Barne- og ungdomsundersøkinga | 12–17-åringer, lootbokser, dataspill | Uregelmessig | 2025 |
| Kanaliseringsrapporten | Andel som spiller hos uregulerte aktører | Årlig | 2026 |
| Hjelpelinjen | Henvendelser om pengespill og dataspill | Årlig | Se egen side |
Det nyeste tallet om problemspilling er fra 2022
Befolkningsundersøkelsen som måler spilleproblemer blant voksne, er ikke gjennomført på nytt siden 2022 — så vidt vi har funnet. Det betyr at enhver som i dag presenterer et «aktuelt» antall problemspillere i Norge, i praksis presenterer fire år gamle data. Vi oppgir derfor måleåret sammen med hvert tall, og gjentar det i tabellene. Det er ikke pedanteri: forskjellen mellom 2019-målingen og 2022-målingen er en halvering, så hvilket år et tall stammer fra, endrer bildet fullstendig.
Hva som ikke måles
Like nyttig som å vite hva tallene viser, er å vite hvor de slutter. Fire hull går igjen, og de forklarer hvorfor enkelte spørsmål ikke kan besvares med tall uansett hvor lenge du leter:
- Spill hos utenlandske aktørerÅrsstatistikken omfatter bare pengespill med tillatelse fra norske myndigheter. Hva nordmenn omsetter for hos selskaper på utenlandsk lisens, finnes det anslag for, men ikke registerdata.
- Forbruk per kommuneGrasrotandelen viser hvor mye lokale lag og foreninger har mottatt — ikke hvor mye innbyggerne i kommunen har spilt for. Den koblingen finnes ikke.
- Spilleproblemer etter 2022Ingen nyere voksenundersøkelse er publisert. Perioden etter at pengespilloven trådte i kraft i 2023, er dermed umålt.
- Hvem som taper mestFordelingen av tap mellom spillere — hvor stor andel av omsetningen som kommer fra de mest utsatte — publiseres ikke av norske myndigheter.
Slik jobber vi med tallene
- Vi henter fra primærkildenTallene tas fra rapportene selv — Lotteritilsynets årshefter, forskningsrapportene fra Universitetet i Bergen — ikke fra andres gjengivelse av dem.
- Hvert tall får årstallMåleåret står sammen med tallet, også i tabellene. Uten det er en statistikk om pengespill lett å misforstå.
- Utregninger merkes som utregningerDer vi har regnet ut en verdi som ikke står direkte i kilden, sier vi hvordan, og kontrollerer mot sammendraget i rapporten.
- Usikkerhet gjengisOppgir kilden et intervall, gjengir vi intervallet — ikke midtpunktet alene.
- Vi sier fra når data manglerTo målepunkter er ikke en trend, og fravær av nyere måling er i seg selv en opplysning leseren trenger.
Relatert lesning
Tallene henger sammen med regelverket og med hvordan spillene er bygget. Disse sidene utdyper sammenhengene:
- Utbetalingsgrad og RTP forklart — hvorfor høy utbetalingsgrad ikke betyr lavere risiko
- Historien om norsk pengespillrett — fra totalisatorloven i 1927 til DNS-blokkering i 2026
- Monopoldebatten 2026 — hvem vil beholde enerettsmodellen og hvem vil avvikle den
Trenger du noen å snakke med?
Hjelpelinjen for spilleavhengige: 800 800 40. Åpen hverdager 09:00–18:00, chat 11:00–15:00. Tjenesten drives av Lotteritilsynet sammen med Blå Kors, er gratis og anonym. Aldersgrensen for pengespill er 18 år.
Kilder
Redaksjonen
Redaksjonen i Gratisspinn
Redaksjonen i Gratisspinn består av skribenter og korrekturlesere som følger det norske pengespillmarkedet. Innhold om norsk regelverk, tilsyn og nyheter utarbeides og kvalitetssikres av redaksjonen i fellesskap. Kontakt: [email protected]