Regjeringen sender forbud mot lootbokser på høring: tre modeller, frist 12. januar

Tre alternativer på bordet

Rapporten skisserer tre måter å gripe inn på:

• Alternativ 1: Dagens pengespilldefinisjon i pengespilloven § 2 beholdes, men det tas inn et nytt ledd som særskilt regulerer pengespill-lignende elementer i eller i tilknytning til dataspill. For disse elementene stilles det ikke krav om at premien må ha økonomisk verdi.
• Alternativ 2: Kravet om at premien må ha økonomisk verdi tas helt ut av den alminnelige definisjonen i § 2. Definisjonen vil da omfatte spill der deltakeren yter en innsats for å få mulighet til å vinne en premie, uavhengig av plattform og teknologi.
• Alternativ 3: Dagens definisjon og kravet om premie av økonomisk verdi beholdes, men det presiseres at premier i dataspill kan anses å ha økonomisk verdi selv om de ikke kan omsettes utenfor spillet.

Lotteritilsynet anbefaler alternativ 1 eller 2. Alternativ 3 lar for mange mekanismer slippe unna, mener tilsynet. Etter dagens § 2 gjelder loven spill der deltakerne mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, med et resultat som er helt eller delvis tilfeldig. Gevinsten fra lootbokser kan ofte ikke omsettes videre, og da faller den utenfor loven. Det beskytter barn for dårlig, ifølge tilsynet. Felles for alle alternativene er at pengespillforskriften skal fastsette hvilke digitale verdier som regnes som innsats og premie, og hvilke mekanismer som skal falle utenfor loven.

«Farlig likt pengespill»

- Dataspill er viktig for mange i Norge, spesielt våre barn og unge, og Arbeiderparti-regjeringen vil legge til rette for en trygg og inkluderende dataspillkultur. Dessverre ser vi at enkelte mekanismer i dataspill er farlig likt pengespill, og at det er en sammenheng mellom kjøp av disse mekanismene og forekomst av spilleproblemer. Derfor vil Arbeiderparti-regjeringen regulere lootbokser bedre, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) i pressemeldingen.

- Barn og unge skal være trygge, også i det digitale. Kyniske mekanismer som oppmuntrer spillere til å bruke penger på noe man ikke vet gevinsten av, har ikke noe plass i dataspill for barn, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Til NRK sier Jaffery at departementet tar sikte på å komme tilbake med et lovforbud som Stortinget skal behandle. Hun understreker at regjeringen ikke vil forby dataspill. Målet er at barn og unge skal ha en trygg hverdag når de spiller. Hun viser til eksempler på barn og unge som har brukt titusenvis av kroner på slike kjøp.

PressFire skriver at hvis mekanismene defineres som pengespill, betyr det i praksis et forbud, fordi norsk lov ikke åpner for å gi tillatelse til slike mekanismer i dataspill. All markedsføring blir da også forbudt, noe som rammer influensere og streamere som åpner pakker for publikum. Forbudet rammer selve mekanismen, og spillene kan fortsatt selges. Belønninger man låser opp ved vanlig spilling, og kjøp der man ser nøyaktig hva man betaler for, rammes ikke.

Hver fjerde ungdom har kjøpt lootbokser

I undersøkelsen fra SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen, gjort blant om lag 9 000 ungdommer på 12 til 17 år i 2025, hadde 27,7 prosent kjøpt lootbokser det siste året. 29,4 prosent hadde kjøpt skins, og 15,5 prosent hadde deltatt i skinbetting. De som kjøper, bruker i gjennomsnitt 418 kroner i måneden på lootbokser og 382 kroner på skins.

Ungdom som kjøper lootbokser eller skins, eller deltar i skinbetting, er sterkt overrepresentert blant dem med både dataspill- og pengespillproblemer. Blant dem som oppga at de både hadde løyet om og brukt for mye penger på lootbokser, rapporterte 57,9 prosent symptomer på pengespillproblemer. Tallene ligger på vår statistikkside om unge og pengespill. Lotteritilsynet har tidligere advart om de yngste i Norsk Tippings eget nettkasino.

Rapporten tar likevel et forbehold: forskningen kan ikke slå fast en direkte årsakssammenheng mellom lootbokser og spilleproblemer. Det kan tenkes at personer med tendens til risikoatferd oftere kjøper lootbokser. Tilsynene mener sammenhengen likevel er så konsistent at tiltak er nødvendig. Forbrukertilsynet går lengst: «Fordi lootbokser spiller på mekanismer som barn er særlig sårbare mot, mener Forbrukertilsynet at betalbare lootbokser alltid er urimelig å benytte i spill som kan spilles av barn», heter det i rapporten. Bare et forbud vil ha tilstrekkelig effekt, konkluderer Forbrukertilsynet. Norsk filminstitutt peker på en bakside: spillere kan få mer oppstykkede, «fragmenterte» spillversjoner enn spillere i andre land. Flertallet av spill baserer seg likevel ikke på slike inntektsmodeller, legger instituttet til.

Blokkeringer er allerede i bruk

Lotteritilsynet opplyser at tilsynet i 2025 og 2026 har vedtatt DNS-blokkering av over 200 nettsider. 30 av dem tilbød skinbetting via Steam, og flere brukte «Robux» fra plattformen Roblox som innsats. I 2026 sendte tilsynet også et varselbrev direkte til Roblox. Vi følger håndhevingen i tall, og 8. oktober varslet tilsynet blokkering av 62 nye nettsteder.

Rapporten nevner kortpakkene i fotballspillet «EA FC» konkret. Spillet fikk i september en 16-årsanbefaling fra PEGI, fordi de europeiske merkereglene nå også teller med bruk av ekte penger i spillet. Anbefalingen er ikke bindende. I land uten egen regulering, blant dem Norge, er det fortsatt mulig å bruke penger i spillet. NRK har kontaktet EA Sports.

Hva skjer videre

Høringen er åpen til 12. januar 2027. Uttalelsene er offentlige og publiseres på departementets nettsider. Brevet er sendt til over hundre instanser, blant dem Electronic Arts, Google Norge, Microsoft Norge, Apple, Norsk Tipping, Norsk Rikstoto, Betsson, Kindred Group, ComeOn, Barnevakten og Forbrukerrådet. Etter høringen skal regjeringen legge fram en sak for Stortinget, etter planen i løpet av 2027. Ingenting er vedtatt ennå.

Saken har ligget lenge. Allerede i 2016 konkluderte en arbeidsgruppe der Barnevakten deltok med at praksisen med lootbokser var bekymringsverdig på grunn av likhetstrekkene med lotteri og pengespill. I januar 2025 var forbud blant forslagene på en høring i Stortingets familie- og kulturkomité, og et år senere overleverte Barnevakten og tolv andre organisasjoner et felles opprop mot lootbokser til Vågslid og Jaffery.

Bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har tillatelse til å tilby pengespill i Norge, og aldersgrensen er 18 år.